Rett utenfor Horten er det et sted (og en gammel husmannsplass) som heter Ramsli. Der kan man finne ramsløk. Så vi tok en tur sammen med mopsen Ole (som du så vidt kan skimte under Hagegnomen) for å plukke. Nå skal det sies at vi også har litt ramsløk i hagen, men denne gangen ville vi altså plukke det i naturen.
![]()
Hvis man slår opp i Urtekildens Planteleksikon, kan man lese om ramsløk at den virker fordøyelsesfremmende, magestyrkende, galledrivende, krampeløsende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, blodrensende, kolesterolsenkende, triglyseridsenkende, hemmende på sammenklebing av blodplater, forebyggende mot åreforkalkning og blodpropper, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk og ormedrepende. Ikke småtteri altså, men vel verdt å prøve ut.
![]()
Sånn ser ramsløkbladene ut. De kan brukes til så mangt, f eks i salat. Eller man kan bruke dem omtrent som man bruker vårløk eller hvitløkblader. Eller til urtesmør. Men, vi ville lage pesto av ramsløken. Oppskriften er omtrent som følger; man tar 30-35 ramsløkblader, ca 50 gram ristede pinjekjerner, ca 50 gram revet parmesan, og olivenolje. Kjøres gjerne i en blender.
![]()
Vi hadde ikke noe parmesan, men man kan godt bruke annen ost. Gjerne en som likner litt på parmesan, f eks pecorino. Vi brukte en ganske salt men ikke så skarp gulost fra Galåvolden Gård (på Røros, det). Det funker fint. Denne pestoen skal holde seg i kjøleskapet i hvert fall en måned. Begynner den å mugne, så er det jo bare å ta seg en ny tur i skauen.
![]()
Ramsløk har sesong på våren, gjerne i mai og juni (så den er veldig tidlig i år). Så vi prøver oss med å fryse ned resten av bladene for senere bruk. Men nå blir det pasta med ramsløkpesto til lunsj. Det er jo påskeferie og gode greier, så dette må det vel gå an å servere fruen til lunsj etter at hun har jobbet en liten økt i drivhuset.
![]()
Hvis man slår opp i Urtekildens Planteleksikon, kan man lese om ramsløk at den virker fordøyelsesfremmende, magestyrkende, galledrivende, krampeløsende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, blodrensende, kolesterolsenkende, triglyseridsenkende, hemmende på sammenklebing av blodplater, forebyggende mot åreforkalkning og blodpropper, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk og ormedrepende. Ikke småtteri altså, men vel verdt å prøve ut.
Sånn ser ramsløkbladene ut. De kan brukes til så mangt, f eks i salat. Eller man kan bruke dem omtrent som man bruker vårløk eller hvitløkblader. Eller til urtesmør. Men, vi ville lage pesto av ramsløken. Oppskriften er omtrent som følger; man tar 30-35 ramsløkblader, ca 50 gram ristede pinjekjerner, ca 50 gram revet parmesan, og olivenolje. Kjøres gjerne i en blender.
Vi hadde ikke noe parmesan, men man kan godt bruke annen ost. Gjerne en som likner litt på parmesan, f eks pecorino. Vi brukte en ganske salt men ikke så skarp gulost fra Galåvolden Gård (på Røros, det). Det funker fint. Denne pestoen skal holde seg i kjøleskapet i hvert fall en måned. Begynner den å mugne, så er det jo bare å ta seg en ny tur i skauen.
Ramsløk har sesong på våren, gjerne i mai og juni (så den er veldig tidlig i år). Så vi prøver oss med å fryse ned resten av bladene for senere bruk. Men nå blir det pasta med ramsløkpesto til lunsj. Det er jo påskeferie og gode greier, så dette må det vel gå an å servere fruen til lunsj etter at hun har jobbet en liten økt i drivhuset.
Ha en god dag!