--er det all right, tenker kanskje du. Og greit, mens du leser dette så kan du godt begynne å tappe en forsiktig femfjerdedels takt med den ene pekefingeren. En-to-tre-fir-fem, en-to-tre-fir-fem osv. For jeg kommer tilbake til at det noen ganger faktisk er helt all right.
Men, egentlig handler dette innlegget om hva man skal gjøre med alt løvet om høsten, hva er det beste for plenen? Hva er det lureste, rake (og fjerne) løv, eller bare kjøre over det med bioklipperen slik at løvet vil bli langsomt kompostert i plenen.
Innledningsvis hadde jeg planer om å vise et bilde av vår stolte hegg i flotte høstfarger. Men, så var det den vinden, da. Vinden sørget for at det ikke er et eneste blad igjen på treet. Dermed må du nøye deg med dette bildet av en så godt som kliss naken hegg.
Litt dum kameravinkel kanskje, siden morelltreet i bakgrunnen fremdeles er grønt. Ja ja.
Det er løvet fra denne heggen, sammen med noen andre trær, som utgjør brorparten av høstløv i vår hage. Og jeg avslører med en eneste gang at jeg går for gressklipperen. OK, jeg kan være enig i at en nyraket høsthage er veldig fin. Men, det blir gressklipperen som får gjøre jobben i år også. De oppklipte bladene blir da et verdifullt næringstilskudd til gressplenen. Her er før og etter-bilder av plenklippen: Det blir sikkert bra.
![]() |
| Før |
![]() |
| og etter (fra motsatt side) |
Og det er altså mens jeg går der i selskap med min kjære gressklipper at jeg tenker at jeg ikke har det så aller verst. Når man går sånn, så er det lett å la tankene fly. Jeg er regjerende kretsmester i dagdrømming, og går gjerne og tenker både store og kanskje mest små tanker. Noen ganger til og med smålige tanker, det innrømmer jeg.
Jeg har det i det store og hele veldig bra. Jeg har en flott frue (den mye omtalte) to supre unger (eh... de er 26 og 28) og i det hele tatt. Men jeg har ikke tenkt å la tankene fare altfor langt, så jeg forlater ikke den gressklipperen. For mens jeg gikk der og klipte, så tenkte jeg at den gressklipperen egentlig er mitt favorittverktøy. Av alle verktøy og redskaper jeg har, er det altså den jeg er mest glad i. Så når den var "syk" tidligere i sommer (eller syk og syk, det var bare det at jeg dro av startsnora; og forsøkte å reparere skaden selv; ikkje bra) så savnet jeg den oppriktig. Ivrige lesere vil kanskje vite at jeg har to gressklippere. Det hjelper ikke, jeg savnet denne allikevel. Her er to bilder av favoritten:
Er den ikke fin? Den er ganske gammel (eller, ikke gammel akkurat, men i sin beste alder) og velbrukt. Og jeg har altså en barnlig glede av å ha den stående, alltid klar til dyst. Og de gangene jeg bruker den, de gangene er ganske all right.
Hva er ditt favoritthageredskap?
God helg i hagen!
